Skip to content

– We are glad to help Baba

– If there is a chance that Baba is freed from circus life, the European Elephant Group (EEG) will be glad to help her to a new life. – She is an Asian elephant and it can be more difficult to find a resting place. We work mostly with African elephants. But we will do our best, says Olaf slipper, vice chairman of the EEG, to «The World of Baba”.

Elefanten Baba/Cirkus Merano (Foto: Inge Sellevåg)

The European Elephant Group is working to help elephants from circuses and zoos to a new life in an approved resting place (sanctuary) for elephants. There are several sanctuaries worldwide, but none in Europe. The newly established Elephant Haven Foundation, however, works to establish a sanctuary in southern France. Leonie Vestering who initiated the foundation, observed Baba whle she some years ago appeared in the Netherlands. – Baba is seriously humiliated both inside and outside the ring. Her story is tragic, says Leonie Vestering to “The World of Baba”.

Foto: EEG

– We have seen the tragic outcomes when help comes too late, says Olaf Töffels of the European Elephant Group (EEG) and tells the story of the African female elephant Mausi (picture above). EEG fought for eight years to get the veterinary authorities to intervene. The situation of Mausi in 2008 was so critical that she could no longer perform in the ring. She suffered from severe arthritis and had a stiff leg. EEG was trying to get her transferred to a zoo for a better life there in her last years, but the authorities would not confiscate her.

EEG was assisted by Dr. Marion E. Garai, one of the world’s foremost experts on elephants in captivity. She delivered an expert assessment and confirmed that Mausi was seriously ill. She also showed socalled stereotyped behaviors that expresses frustration and helplessness. Garaï means that that Baba shows a high degree of similar behavior. Mausi died before she got help and EEG let blamed the government. The authorities relied on an expert who thought that Mausi was better off in the circus.

As there was no way it, the circus tried to get Mausi placed in a zoo in Belgium. She was dead in the transport wagon when it arrived after an at least 120 hours long journey. She died on 17 January 2012.
– I cannot comment on the health condition of Baba, but the videos published by “The World of Baba” reports that she in any case evidently shows stereotypic behavior. It’s absolutely worth keeping the story of Mausi in mind and I assume that Norwegian veterinarian authorities control Baba’s health when she visits the country, says Töffels. Marion E. Garaï who has reviewed the videos of Baba filmed by “The World of Baba”, says she will not be surprised if Baba has arthiris.

Read the story about Mausi.

Text: Inge Sellevåg

Related stories:

– This has to stop !
– The training of circus elephants is brutal in the extreme.
– She is frustrated, bored and sad.
A brief history of Baba.

– Et liv i kjedsom åndløshet

plakat2

Baba og Adriana Folco Althoff imponerer i manesjen med kvikke bevegelser, humor og skøyeraktige påfunn, heter det i Cirkus Meranos souvenirprogram. Hvor gøy er det egentlig? «Babas verden» gikk for å se selv da Cirkus Merano hadde forestilling i Moss den 5. mars.

De kom fra en forrykende premiere i Fredrikstad ifølge pressen. Stor billeddekning i Fredrikstad Blad og og terningkast seks i Demokraten. Sirkusbransjen har en trofast alliert i lokalpressen. Den fortsetter å omtale sirkus som en underholdningsbegivenhet uten å trekke inn spørsmålet om dyrevelferd i vurderingen av for eksempel Babas opptreden.

Forestillingen i Moss finner sted på Ørejordet og varte i vel to timer med et kvarters pause der publikum mot å løse en ekstra billett fikk gå bak kulissene og møte dyrene som reiser med Cirkus Merano. I tillegg til Baba byr det på kameler, papegøyer, ender, hunder – og en dressert katt! Baba kom inn etter pause mot slutten av forestillingen. Hun besteg først som vanlig krakken og løfte forbeina som hilsen til publikum. Så blåste hun til applaus ut stearinlys og avsluttet med å sitte på baken og legge seg ned. Og «vinket» hun farvel med et håndkle. Her er klipp fra opptredenen:

– Det er ikke mye annet å si om opptredenen enn at jeg finner den svært patetisk. I det minste slipper Baba å gjøre noe som er unaturlig. Man undres bare hvorfor hun må gjøre dette i det hele tatt. Et intelligent, følsomt og høyst sosialt dyr som en elefant burde ikke utføre dumme triks i en sirkusmanesje. Tyskerne har et godt ord for det: «stumpfsinnig». Det betyr kjedsom åndløshet. Hennes triste liv og opptreden i manesjen kan bare sløve ned hennes sinn. Det finnes ingen fysisk eller psykisk stimulering, sier Dr. Marion Garaï, som også før har kommentert Baba.

Selv synes vi Babas bevegelser snarere virker trege enn kvikke, som det heter i programmet. Hun veier over tre tonn og med alderen (43 år) er det tyngre å bevege kroppen i de stillingene hun kommanderes til. Leddene blir heller ikke akkurat mykere av temperaturfoholdene denne kvelden. Før opptredenen står hun i et telt i tilknytning til en transportvogn og temperaturen ute er 0-1 grader. Elefanter er følsomme for kulde. Blir den store kroppen nedkjølt, tar det lang tid å varme den opp igjen, heter det i Mattilsynets forslag til nytt regelverk for sirkusene. Det kreves at elefanter alltid skal ha tilgang til et sted som holder minst 15 grader C.

Baba utfører sine øvelser scenevant og rutinemessig. Hun vet hva hun må gjøre og hun gjør det, selv det å legge seg ned med tydelig anstrengelse. Adriana klapper og stryker henne over buken etterpå og belønner henne også med godbiter enkelte ganger under opptredenen. Adriana vifter og peker ellers med stokken som hun alltid har med seg i manesjen. Den er mer enn bare en dirigentstokk. I treningen av sirkuselefanter brukes den tradisjonelle redskapen elefantkrok (ankus) mot følsomme steder på elefantens kropp. Senere er det som oftest nok å vise en lignende redskap for å minne elefanten på den smerten som den en gang har følt.

Programforside Elefanter er mer enn bare et innslag i sirkus. For Cirkus Merano er elefanten et symbol og brukes på plakater og souvenirprogrammets forside. Dette provoserer en innsender på debattsiden i Moss Avis den 7. mars. «Den leende elefantungen på sirkus Meranos plakater er et hån», skriver innsenderen og siterer en liten gutt som ble tatt med på sirkus for å ha en morsom time: «Mamma, de elefantene som gjør så mye rart, de ser så lei seg ut…»

Hva de barna tenkte som var til stede i sirkusteltet på Ørejordet, kan man bare undres over. Og hvilket ansvar føler foreldre som gir sine barn denne opplevelsen av det intelligente, følsomme dyret – å se det bestige en krakk for å motta menneskers applaus. Graver de dypt i lommeboken eller betaler de lett når kjernefamiliens to voksne og to barn må ut med minst 1400 kroner for fornøyelsen, riktignok med andre opplevelser enn bare elefanten med på kjøpet ? Attpåtil må de betale 30 kroner per person for komme bak kulissene og møte Baba og de andre dyrene i pausen.

Reaksjonene er blandete, forteller frivillige fra organisasjonen NOAH som deler ut flygebladet “Tvunget til å underholde” til sirkusgjengere. Noen går forbi med stivt blikk, andre kaster flygebladet demonstrativt i bakken eller sier at utdelerne ikke vet hva de snakker om eller tar feil. Enkelte uttrykker også sympati. I dag er Cirkus Merano allerede kommet til Farsund i Vest-Agder. Sirkuset fortsetter til Egersund og videre opp gjennom Rogaland til Stavanger, der det er premiere fredag den 15. mars. Det blir en travel tid for Baba og de andre dyrene under vinterlige forhold med opptreden hver dag og to forestillinger hver dag til helgen.

Tekst: Inge Sellevåg

– En høyst farlig situasjon

– Dette er en helt typisk scene. Hensikten er å fortelle historien om et godt forhold mellom menneske og elefant og tjene litt penger på det. Men det er en høyst farlig situasjon for besøkende, sier Olaf Töffels i European Elephant Group (EEG). Han kommenterer en video som «Babas verden» filmet da Cirkus Merano besøkte Moss den 5. mars.

Publikum fikk i pausen under Merano-forestillingen i Moss adgang til å besøke sirkusdyrene mot å betale en ekstra billett på kr. 30. Baba stod i et telt sammen med eieren Adriana Folco Althoff og barn og voksne fikk gi henne brød fra en bøtte som Adriana hadde. Det var trangt i teltet og de besøkende stod tett på elefanten, skilt fra den med noen sperrebånd.

European Elephant Group har tidligere advart sterkt denne praksisen som sirkus både i Norge og andre land følger. «En elefant i sirkus er uansett en vill elefant og er et sterkt dyr som kan reagere raskt og uforutsigelig. Nærkontakt med publikum frarådes på det sterkeste, spesielt når barn er til stede. Det er helt uansvarlig», sa Olaf Töffels til «Babas verden» ifjor.

– Adrianas kontroll over elefanten i den filmete situasjonen er begrenset, sier Töffels. – Under fremvisning og trening har en trener vanligvis redskapen elefankrok (ankus). Den er egentlig ikke et våpen mot elefanten om noe skulle gå galt, men får den til å føle seg under kontroll. Adriana har ikke noen slik redskap. Hun deler bare mat ut fra en bøtte. Jeg ser heller ikke noen annen trener eller hjelper i teltet. I dyrehager der elefanter holdes under såkalt «fri kontakt» som denne situasjonen er, kreves det at to personer er sammen med elefanten om gangen. Da vet den at den er under en tilleggskontroll og prøver ikke på noe, sier Töffels.

– Vær sikker på at Baba vet om situasjonen som er filmet, sier Olaf Töffels og forklarer at elefanter har avanserte kognitive evner: – Det er bevist at angrep fra elefanter oftest skjer når bare én person arbeider med elefanten og sjelden når to eller flere personer er til stede. Elefanter kan evaluere situasjoner, menneskene som er med dem og hvilken innflytelse de har. De vet til og med rangordningen til sine holdere (hvem som leder et team osv). Noen venter i ukevis til de har sjekket ut den beste situasjonen for et angrep. På forhånd oppfører de seg helt korrekt, sier Töffels.

Baba oppfører seg i situasjonen i teltet helt rolig, strekker snabelen forsiktig frem til barna som gir henne mat og gumler i vei på de bitene hun får, tydelig fortrolig med Adriana og uten tegn til noe ubehag med å ha folk så tett innpå seg. Men dette inntrykket kan lett bedra:

– Dette er en vanlig situasjon for Baba, omtrent som vi gjennomfører våre daglige rutiner uten å stille spørsmål ved dem. Hun kan også ha et godt forhold til Adriana. Hun gir henne oppmerksomhet, forer henne og strukturer dagen hennes. Og å få mat er alltid en god ting for en elefant, så her er det ikke noen grunn til ubehag. Men elefanter er uforutsigelige. De kan bli forstyrret, for eksempel av en person som prøver å gi mat mens elefanten får mat fra en annen person. Da kan de snu fra total ro til total aggresjon på et øyeblikk og ingen er i stand til å se det komme eller hindre det. De fleste hendelser med angrep er forårsaket av elefanter som er beskrevet som svært rolige og forutsigelige, sier Olaf Töffels.

situasjon i teltet

– Vi må også huske på at sirkuselefanter fra starten er traumatiserte individ. Mange av dem lider av posttraumatisk stress-syndrom (PTSD). I vårt blad dokumenterte vi et tilfelle der en asiatisk hunnelefant spiste høy i innhegningen. En ung gravid kvinne nærmet seg og ville gi den noe annet å spise. Elefanten fortsatte å tygge på høyet, men brukte snabelen og slo henne så hun falt. Hun ble ikke skadet, forteller Töffels.

En rekke lignende hendelser er dokumentert. Et tilfelle i Asia endte mer dramatisk, legger han til: – En safariturist tok en ridetur på ryggen til en elefant. Etter rideturen ville han gi elefanten noe frukt. Elefanten grep turisten med snabelen, slo ham mot bakken og knuste ham til døde.

Les også «- Elefanter i sirkus en sikkerhetsrisiko».

Tekst og foto: Inge Sellevåg

Baba – en presisering

baba 1975I forbindelse med artikkelen «Baba – en familiehistorie» presiserer «Babas verden» som bakgrunn for identifiseringen av babyelefanten Baba som opptrådte med Circus Merano i 1975:

Det er i Elephant Database registrert fire elefanter med navnet Baba: 1) Baba hos Circus Franconi som ble nevnt i 1812 og kan være den første elefanten i sirkus i Europa. 2) Baba som ble født vill i Krüger National Park i Sør-Afrika i 1991 og nå er ved Seregenti Ranch, Texas. 3) Baba, født vill i 1969 og døde i 2007, oppholdt seg da i dyreparken Castillo de las Guardas i Sevilla, Spania. 4) Baba (Baby) født i 1970 og eid av Adriana Folco Althoff, tidligere eid av hennes far Amedeo Folco.

De to første kan utelukkes på grunn av alder. Den tredje var en asiatisk hannelefant. European Elephant Group (EEG) kjenner denne elefanten og er helt sikker på at den ikke var i Norge i 1975. På denne bakgrunn konkluderte Olaf Töffels i EEG i artikkelen at han er nokså sikker på at babyelefanten Baba fra bildet i Aftenposten den 26.9 1975 er den fjerde av de registrerte elefantene: Den 43 år gamle asiatiske hunnelefanten Baba som idag reiser med Cirkus Merano.

Baba – en familiehistorie

Hun besøkte Norge for første gang allerede i 1975, da hun var fem år. I voksen alder opplevde hun i 2002 at venninnen Jenny kollapset og døde. Dette er nye opplysninger om den indiske hunnelefanten Baba (43) som «Babas verden» kan legge frem når årets sirkussesong nå er i gang. Baba startet fredag en Norgesturné Cirkus Merano for tredje år på rad. Dette er hennes familiehistorie som sirkuselefant:

baba 1975

Baba ble født vill i 1970 ifølge en kartlegging av elefanter i europeiske sirkus som European Elephant Group (EEG) gjorde i 2008. Hun er også registrert i den store nettbasen Elephant Database og ble trolig født i India eller Burma, opplyser elefantkonsulent Dan Koehl, som driver basen. Baba ble fanget før hun var 2 år og eksportert til Tyskland. Der ble hun kjøpt av Amedeo Folco. Han trente henne til sirkuselefant og i 1975 var hun attraksjon i den første sesongen til det nyetablerte Cirkus Merano.

Bildet over er fra Aftenposten (26.9.75) og har billedteksten: «Baby-elefanten Baba og ponnyen Wimpy er uadskillelige følgesvenner som først og fremst appellerer til de yngste tilskuere». Det er registrert fire elefanter med navnet Baba og «Babas verden» kan med hjelp fra European Elephant Group fastslå at elefanten på bildet er den Baba som reiser med Cirkus Merano idag. – Det er nokså sikkert, sier Olaf Töffels, nestleder i EEG. Verken artikkelen i Aftenposten eller omtaler av Merano-premieren den 8. april 1975 i Fredrikstad Blad gir flere opplysninger om elefanten.

Baba har hvite bånd rundt forbeina. – Båndene kan være der for å beskytte de svake anklene, de synes ikke å være en del av sirkuskostymet eller en dekorasjon. En så ung elefant som må utføre sirkustriks, er utsatt for å skade anklene og andre ledd, kommenterer Dr. Marion Garaï, som er konsulent for EEG. – Båndene kan være en dekorasjon, men enkelte ganger ble de tidligere brukt for å skjule arr og sår som var forårsaket var lenket eller sykdommen elefantkopper. Hva som er årsaken til Baba går med hvite bånd er umulig å si ut fra bildet, sier Olaf Töffels.

Jenny

Amedeo Folco hadde fire asiatiske hunnelefanter – Baba, Sharon, Giulia og Jenny. Han turnerte med dem i England på 1980- og 1990-tallet. Sharon og Guilia har som Baba besøkt Norge, sist i 2010. Bildet over viser Jenny. Hun kollapset og døde den 10. september 2002 i Düsseldorf, Tyskland da hun og venninnene reiste med Circus Barelli.

Jenny hadde lenge vært alvorlig syk og hadde betennelse i underkjeven. Folco-familien avbrøt ifølge European Elephant Group en behandling av henne flere ganger for å overholde sirkusprogrammet. Hun ble fraktet fra sted til sted i kjetting og lenker og var på slutten sterkt svekket og avmagret, fortalte dyrlege Frank Albrecht. Han besøkte Jenny tre uker før hun døde da sirkuset var i Esslingen, og skrev et minneord om henne.

Venninnene led med Jenny. Sharon og Giulia stod ved siden av henne hele tiden under dyrlegebesøket og berørte henne forsiktig og omsorgsfullt med snabelen. De var spesielt opptatt av underkjeven, fortalte Albrecht. De stod ellers lenket det meste av dagen, fordi de var aggressive. Baba eller «Baby» som hun da ble kalt, var der også. Hun var den eneste elefanten som opptrådte i sirkusets forestilling om kvelden den dagen i Esslingen.

Jenny ble 32 år ifølge EEG, andre kilder sier 28 år. Hun ble undersøkt av byveterinæren i Düsseldorf og hadde i tillegg til kjevebetennelsen trolig en hormonell sykdom. Byveterinæren hadde ikke noe kritisk å bemerke mot sirkuset, heller ikke når det gjaldt transporten av elefantene.

lubni2b

Med på turnéen da Jenny døde, var også Folco-familiens afrikanske hunnelefanten Lubni (bilde over). Hun var 20 år og også hun var aggressiv og måtte lenkes det meste av dagen da dyrlege Frank Albrecht besøkte sirkuset. Lubni var selv syk. Hun slet med at venstre bakbein var deformert på grunn av en skade i kneet, kanskje påført under sirkustreningen.

Lubni måtte fortsette å opptre. Hun opptrådte ofte sammen med Amedeo Folcos datter Sharon, mens datteren Adriana Folco-Althoff fra 2000 overtok Baba. Etter hvert ble Lubnis problemer så store at Folco-familien ga henne opp. Hun ble i 2009 overført til en dyrehage i Olemsee, Belgia og så sendt videre til en dyrehage i Valbremo, Italia. Begge steder var Lubni eneste elefant og European Elephant Group engasjerte seg for å finne et sted der hun fikk selskap av andre elefanter. Det lyktes og hun ble i juni 2010 overført til en dyrehage i La Teste-de-Buch, Frankrike.

Lubni har ikke besøkt Norge. Det er her forbudt å fremvise afrikanske elefanter. Men hun var i Sverige i 2005 og der stakk hun av under et besøk i Djursholm med Cirkus Maximum. En kvinne på tur møtte henne. Sirkuset forklarte at Lubni av og til fikk gå fritt og bestemte seg for å ta en titt på omgivelsene. Treneren sa hun var en svært lydig elefant som nærmest var et kosedyr. Etter forestillingen tok han en spasertur med Lubni og gikk forbi villaen til Abbas Bjørn Ulvaeus i nærområdet.

Sharon Folco

Sharon og Giulia besøkte Norge i 2005 og 2006 med Cirkus Merano. De er her fotografert sammen med Amedeo Folcos datter Sharon. Hun førte dem i manesjen sammen med faren (foto: Circus Scandinavia). I 2006 ble de filmet av organisasjonen NOAH under trening mellom forestillingene. Filmen ble publisert på YouTube og viste hardhendt behandling med den tradisjonelle redskapen elefantkrok og pisk. I en annen utgave av filmen på YouTube er elefanten som fokuseres i opptaket, feilaktig identifisert som Baba. Hun reiste dette året med Cirkus Benneweis i Danmark.

Sharon og Giulia besøkte senest Norge med Cirkus Merano i 2010, ført av Amedeo Folco i manesjen. De opptrådte sammen med hester. Her er en film fra premieren i Fredrikstad publisert av avisen Demokraten. NOAH tok bilder fra sirkuset senere i sesongen og dokumenterte at elefantkrok og pisk ikke var langt unna når Amedeo Folco var alene med elefantene.

Det er uklart hvor Sharon og Giulia er idag. «Babas verden» har ikke funnet noen informasjon om dem i sirkuskilder på nettet og vet ikke om eller eventuelt hvor de har opptrådt de siste årene.

Foto_Fredrikstad Blad

Baba kom til Norge igjen i 2003 og her er fotografert sammen med sirkusdirektør Knut Dahl, som gir henne med favorittsnacksen epler (Foto: Fredrikstad Blad). Hun reiste også med Cirkus Merano i 2004 og så fulgte to år med danske Cirkus Benneweis. I 2007 var hun tilbake i Norge og etter det fulgte noen sesonger med det nederlandske Circus Herman Renz før retur til Norge i 2011. Nå opptrer hun her for tredje året på rad og har ifølge forhåndsomtalen dilla på pasta, ifjor var det sjokokuler.

Under tiden i Nederland ble det negativ publisitet. Det gjaldt i første rekke en film som dyrevernorganisasjonen Wilde Dieren De Tent Uit! tok opp da sirkuset besøkte Haarlem i desember 2008. Med skjult kamera ble det dokumentert at Adriana Folco Althoff kommanderte Baba til å tømme seg før en forestilling. Det var kanskje for å hindre en gjentakelse av den pinlige episoden under en forestilling i Bergen, Norge året før. Da stoppet Baba midt under sitt nummer og bæsjet i manesjen.

Bakgrunnen kan også være mer alvorlig. Under øvelser i manesjen som steiling og sitting legges et enormt press på en elefants mellomgulv, spesielt en muskel som skiller brysthulen og bukhulen. Muskelveggen kan revne og indre organer kan trenge ut gjennom sprekkene. Elefanten kan dø. Sirkustrenere kjenner faren godt og kommanderer rutinemessig elefanter til å tømme seg før opptreden ifølge en vitenskapelig artikkel fra 1989 som siteres i et dokument fra EUs fremste organ for dyrevelferd.

olifant3

I april 2010 måtte Circus Herman Renz avbryte en formiddagsforestilling i Uden, Nederland, fordi Baba nektet å forlate manesjen. Hun ble skremt av noen sebraer som stod i utgangen, opplyste sirkuset. Publikum ble bedt om å forlate arenaen og gjorde det rolig. Baba ventet rolig til sebraene var fjernet. Bildet er fra en avisreportasje om hendelsen. Dyrevernere var aktive overfor Circus Herman Renz og i august 2010 forsvarte Adriana Folco Althoff seg i et videointervju der hun var sammen med Baba.

Da Baba kom tilbake til Norge i 2011, måtte en forestilling i Fredrikstad avbrytes. Baba nektet å utføre ordrene i manesjen. Denne episoden og avlysning av en forestilling i Sandefjord etterpå førte til spekulasjoner om Baba gjorde opprør mot sirkuslivet. Siden har det så vidt vites ikke forekommet noen episoder. Cirkus Merano kan fortsatt pleie bildet av Baba som en godmodig og litt sær elefant. Ifølge forhåndsomtalen varter hun opp med «humor og skøyeraktige påfunn» i manesjen.

Foto: Inge Sellevåg

Savner hun venninnene ? Elefanter er utpregete flokkdyr og trives best i selskap med andre elefanter. Baba reiser alene med Cirkus Merano. Det er en sosial katastrofe, sa Dr. Marion Garaï til «Babas verden» ifjor.

Marion Garaï studerte sammen med kollega Fred Kurt 44 elefanter på Sri Lanka og publiserte i 2002 en vitenskapelig artikkel. Den konkluderte at den stereotype atferden til elefanter i fangenskap er et symptom på en alvorlig sykdomsprosess som starter med sosial isolasjon i ung alder, når elefantene blir fanget og skilt fra sin naturlige familie.

«Babas verden» filmet Babas stereotype atferd da Cirkus Merano besøkte Åsane, Bergen i april 2012. Garaï så gjennom og kommenterte opptakene detaljert. Hun kalte Babas atferd en siste utvei for å unngå galskap i en frustrerende situasjon der Baba ikke kan leve ut sin naturlige behov.

Det skal ha vært forsøkt å ha andre elefanter sammen med Baba. Det har ifølge eieren ikke fungert tilfredsstillende, opplyser kommunikasjons-rådgiver Erik Nordby Karlsen i Mattilsynet til «Babas verden».

Det har til nå ikke vært noen krav i regelverket for norske sirkus at elefanter alltid skal være i selskap med andre elefanter. Men i utkastet til nytt regelverk som nå er ute på høring, endres dette. Mattilsynet vurderer sosial kontakt med artsfrender som et av de viktigste velferdsbehovene for elefanter og foreslår å stille krav om at de skal holdes minst to sammen.

Tekst : Inge Sellevåg

NB. Deler av teksten kan gjengis med «Babas verden» og forfatteren som kilde. Hele teksten kan ikke gjengis uten opphavsmannens tillatelse.

Marion Garaï bio

Marion Garaï has studied elephants for over 30 years, specializing in traumatised elephant behaviour. She has a Masters on the social behaviour of elephants in captivity from the University of Zürich and a PhD from the University of Pretoria, South Africa 1998, writing her dissertation on «The Development of Social and Stress Related Behaviours of Translocated Juvenile Elephants».

Since 1994 Garaï has been a member of the IUCN/SCC African Elephant Specialist Group. She was for eight years Chairperson and currently is the Vice Chair of the Space for Elephants Foundation (SEF) and she was Founder and Chairperson of the Elephant Management and Owners Association (EMOA) for twelve years. She is the Chairperson of the Elephant Specialist Advisory Group (ESAG) in South-Africa and a scientific advisor for the European Elephant Group (EEG).

Marion Gaaraï studied zoo and captive Asian elephants for ten years and worked in the elephant house in Zurich Zoo. She studied free ranging, but also traumatised translocated elephants in Africa and in Sri Lanka she studied the traumatised orphans at Pinnawela elephant orphanage. She published two books with Dr. Fred Kurt, one titled «The Asian Elephant in Captivity: A Field Study». She is the author of twelve publications to date, all on elephant behaviour and management, and the main author and editor of five elephant management manuals.

Text: Inge Sellevag

Dokumentasjonen som mangler

«Babas verden» har samlet disse artiklene og rapportene om velferden til ville dyr i sirkus, spesielt elefanter. Ingen av kildene er oppført i den dokumentasjonen som fremgår av rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) til Mattilsynet av den den 25. juni 2008.

«Are wild animals suited to a travelling circus life?» (G Iossa*, CD Soulsbury and S Harris, Animal Welfare 2009, 18: 129-140) : En høyere grad av stereotyp atferd i sirkus kan indikere dårligere velferd. Utilstrekkelig diett, utilfredsstillende boforhold og virkningene av gjentatte opptredener kan føre til betydelige helseproblemer. Som eksempel nevner at leddproblemer og brokk hos elefanter antas å være resultat av at de gjentatte ganger må innta unaturlige stillinger under opptreden. Det vises også til at mangelen på sølebad som ville elefanter bruker til hudpleie, forårsaker alvorlige hudproblemer. Av andre vanlige helseproblemer nevnes tuberkolose og proteinmangel De dyrene som vanligvis holdes i sirkus er de som synes minst skikket til sirkuslivet, konkluderer forfatterne. En rapport fra de samme forfattere i 2006:

«A review of the welfare of wild animals in circuses» (Stephen Harris, Graziella Iossa & Carl D. Soulsbury, University of Bristol, 2006): Opptredener i nærvær av tilskuere forårsaker med sannsynlighet alvorlig stress hos ville dyr. I tillegg til høye lyder kan akkustisk stress innen- og utenfor menneskeørets rekkevidde gi kritiske endringer i psykologiske parametre, hevder forfatterne. De fant at alle bevis tilsa at sirkus, mer enn dyrehager, både stresser dyrene og reduserer deres evne til å håndtere stress. Endret hjernefunksjon ble påpekt som en mulig konsekvens. Forskerne fant det vanskelig å se hvordan elefantene kan læres til å stå på bakbeina eller sitte ved bruk av positiv forsterking (belønning).

«Stereotypies in Captive Asian Elephants – A Symptom of Social Isolation» (Fred Kurt og Marion Garaï, 2001): Stereotyp atferd er gjentatte, ensformige kroppsbevegelser uten mål eller funksjon som ofte er ledsaget av ørkesløs svinging med snabelen, kalt «veving». Atferden tolkes som uttrykk for at elefanter i fangenskap ikke får utløp for sine naturlige atferdsbehov og er ifølge forfatterne symptom på en alvorlig sykdomsutvikling som starter med sosial isolasjon i tidlig alder, det vil si tap av mor og familie. Marion E. Garaï tolket videoer av den stereotype atferden til elefanten Baba hos Cirkus Merano som ble filmet i Åsane, Bergen den 2. april 2012. Hun kalte det en sosial katastrofe at Baba er eneste elefant i sirkuset, og karakteriserte hennes stereotype atferd som en siste utvei for frustrasjon for å unngå galskap.

«Expert assessment on the welfare and condition of the female elephant “Mausi” in the Circus Voyage (Dr. Marion E. Garaï): En ekspertvurdering som Dr. Marion E. Garai gjorde av elefanten Mausi for European Elephant Group (EEG). Gruppen prøvde å hjelpe Mausi som led mye etter et langt liv i sirkus, men elefanten døde den 12. januar 2012 før den fikk hjelp. Garai noterte at Mausi hadde stereotyp atferd som følge av frustrasjon over levekårene og var sosialt isolert. Hun anbefalte at elefanten straks ble tatt ut av sirkus. Les her om Marion E. Garaïs bakgrunn.

«Elephants in Circuses: Analysis of Practice, Policy and Future» (G.A. Bradshaw, Animals & Society Institute, 2007): Elefanter som fanges ville og fjernes fra familien, oppfyller de to viktigste kriteriene som brukes for å diagnostisere post-traumatisk stressyndrom (PTSD), hevder forfatteren. Elefantene har enten erfart personlig eller vært vitne til en hendelse som innebærer trussel om død eller alvorlig skade for seg selv eller familiemedlemmer. Etter fanging er elefantene underkastet absolutt kontroll, sosial og fysisk deprivasjon og i mange tilfeller psykologisk og fysisk vold. Prisen for kronisk stress og traume er tydelig i elefantens biologi og atferd. Kortere levetid, fotproblemer, sykdom på grunn av svekket immunforsvar, depresjon og aggresjon. Alt er symptom på at elefanten ikke makter å tilpasse seg livet i fangenskap.

«History and Biology of Traditional Elephant Management» (Fred Kurt, European Elephant Management School, 2005): Denne artikkel gir en oversikt over hvordan elefanter tradisjonelt er fanget og trent i India. Artikkel beskriver blant annet prosessen «breakdown», der fangete elefanter brytes ned psykisk og fysisk for å bli dominert av mennesker. «Breakdown» prosessen pågår en uke i forkant av at elefanten eksporteres til et sirkus eller en dyrehage et annet sted i verden. Den brutale behandlingen må gjerne gjentas senere dersom elefanten fremdeles ikke innordner seg, men er normalt ikke en del av vanlige treningen av en elefant til å opptre i sirkus.

«A Report into the welfare of circus animals in England and Wales» (Circus Working Group, 1998) : En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe undersøkte forholdene i sirkus i England og Wales i to år og konkluderte at opptredener potensielt er den mest stressende situasjonen som dyr i sirkus opplever. Det ble funnet klare indikasjoner på både fysiske og psykiske abnormiteter hos enkelte sirkusdyr, mens andre virket forholdsvis upåvirket. Gruppen understreket at enhver indikasjons på aborm atferd ikke bør ignorereres bare fordi det ikke kan settes noen vitenskapelig merkelapp på den. Når det gjaldt treningen av elefanter, fant ekspertene at bruk av fysisk straff kunne være mer utbredt enn trenerne var villige til å innrømme. Lidelse og stress kunne også oppstå av situasjoner der det var for lite tid til skikkelig trening.

«Use Of Animals In Circuses» (En rapport fra Eurogroup for Animals, det ledende organet for dyrevelferd i den europeiske unionen, 2010) : Sirkus representerer flere potensielle velferdsproblemer. Treningen er ikke alltid humane og brukes til å få dyrene til å utføre øvelser som de ikke har noen normal tilbøyelighet til. Sirkusopptredenen i seg selv underkaster dyrene potensielt stressende faktorer som høye lyder og nærvær av publikum. I tillegg kan unaturlige posisjoner som sirkuselefanter må innta under fremvisningene, påføre dem fysiske skader som leddproblemer og brokk. De er også kontakt på reise i trange mobile vogner og har i gjennomsnitt bare 27,5 % av den plass som anbefales for innhengninger i dyrehager. Under slike forhold er det umulig å gi så store dyr et miljø passende for deres naturlige atferd, heter det.

Tekst: Inge Sellevåg

%d bloggers like this: