Skip to content

– Siste utvei for å unngå galskap

juni 24, 2012

– Baba er en elefant som har det svært, svært dårlig. Forholdene som hun lever under er definitivt noe av det verste en elefant kan oppleve i et sirkus og den stereotype atferden uttrykker hjelpeløshet. Den er en siste utvei for frustrasjon for å unngå galskap. (Dr. Marion E. Garaï).

– Dette er utpreget stereotyp atferd, sier Dr. Marion E. Garaï til «Babas verden». Hun er en av verdens fremste eksperter på elefanter i fangenskap og kommenterer videoopptak av den 42 år gamle indiske hunnelefanten Baba, som for tiden reiser i Norge med Cirkus Merano. «Babas verden» filmet elefanten da Merano den 2. april 2012 besøkte Åsane, Bergen.

Baba oppholdt seg på dagtid i et telt med 50-100 kvadratmeter plass til å bevege seg. Hun var innesperret bak ledninger som trolig førte strøm og underlaget var av støp eller betong. Det meste av tiden hun ble filmet (ca. 60 min) stod hun og svinget hode og kropp rytmisk fra side til side mens hun tok noen skritt frem og tilbake. Det er en form av stereotyp atferd kalt «veving» (weaving) som er vanlig blant elefanter i fangenskap.

– Babas stereotype atferd er så typisk at den er tydelig selv når hun tar til seg føde. I denne videoen spiser hun høy, prøver å gå vekk, men kan ikke og virker frustrert for så slipper hun høyet. Gitt at Baba er forholdsvis gammel og at den abnorme atferden varer i en time, antar jeg at den er ritualisert, det vil si «frosset» inn i hjernen, sier Dr. Marion E. Garaï (1).

Hennes vurdering ble anbefalt for «Babas verden» av ekspertgruppen European Elephant Group (EEG) som er basert i Tyskland. Garaï utredet en hunnelefant med stereotyp atferd for EEG og måtte da basere seg på videomateriell av praktiske årsaker. Elefanten som het Mausi, led mye etter et langt liv i sirkus og døde før den fikk hjelp (2).

Videoene av Baba er forholdsvis korte og er et spinklere grunnlag for vurdering, men Garaï har likevel ingen reservasjoner mot å uttale seg om Baba ut fra dem: – Absolutt ingen. Enhver spesialist på elefanter vil se etter bare noen minutter at Baba «vever» og at det er et sikkert tegn på at hun ikke har det bra. Jeg synes veldig synd i henne, sier Garaï.

Stereotyp atferd beskriver i forskningslitteraturen som gjentatte, ensformige bevegelser uten mål og funksjon. Det er akseptert blant vitenskapsmenn at atferden er en indikasjon på at et dyr holdes under dårlige forhold (dårlig velferd). Atferden forekommer blant mange dyr i fangenskap og er aldri observert blant ville elefanter, forteller Garaï.

I videoen over viser Baba muskler bak sine tre tonn når to arbeidere kommer inn i teltet for å ordne noe i et skap. – Hun er frustrert fordi hun ikke når bort til arbeiderne og slår snabelen i taket for å få oppmerksomhet. Så tigger hun mat og hun er tydelig klar over de elektriske ledningene, kommenterer Garaï. (Se også videoen der Baba fortsetter tiggingen og til slutt belønnes med bananer).

– Å være eneste elefant i et sirkus som Baba er, er en katastrofe for et så sosialt dyr som elefanten.

Inntil 1990-årene var det forsket svært lite på stereotyp atferd. De fleste studier var mer opptatt av å løse problemet enn å forstå det. Siden har forskningen økt og det er idag langt større konsentrasjon om å finne årsakene til den aborme atferden i stedet for bare å beskrive den. Samtidig har studiene et bredere tilfang av ekspertise og drar inn forskning fra andre felt som nevrovitenskap og klinisk psykologi og psykiatri (3).

Siden spørsmålet om elefanter og andre ville dyr i sirkus ble utredet i Norge (4), er også den første globale studien av dyrevelferd i sirkus publisert (5). Den norske gjennomgangen av forskning bygget i stor grad på en oversiktsrapport om elefanter i dyrehager (6). Stereotyp atferd forekommer mer blant elefanter i sirkus enn i dyrehager og kan ifølge den globale studien betraktes som en indikator på dårlig velferd.

– Å være eneste elefant i et sirkus som Baba er, er en katastrofe for et så sosialt dyr som elefanten, sier Marion E. Garaï. Hun studerte sammen med kollega Fred Kurt 44 asiatiske elefanter på Sri Lanka sammen og publiserte i 2002 en vitenskapelig artikkel. Den konkluderte at stereotyp atferd er et symptom på en alvorlig sykdomsprosess som starter med sosial isolasjon i ung alder (7). De fleste elefanter i sirkus ble fanget og revet bort fra mor og familie de de var små (Baba før hun var 2 år).

Sosial isolasjon er en av flere mulige årsaker til den stereotype atferden. Den oppstår når et dyr hindres i å leve ut sine naturlige ønsker og behov og kan skyldes for lite bevegelsesområde (en elefant vandrer 8-20 km per dag), for lite tilgang på mat, mangel på gjøremål – eller savn av selskap av sine egne. Årsaken kan også være en kombinasjon av faktorer og noen forskere mener at atferden hjelper dyret å tilpasse seg sin situasjon.

Ifølge enkelte studier kan ensformige bevegelsene senke pulsen, stimulere blodsirkulasjonen, redusere stress og frigjøre «lykkestoffer» i hjernen. En annen teori sier at stereotyp atferd uttrykker at lavere hjernestrukturer som kontrollerer motorisk atferd aktiveres. Høyere nervefunksjonen som normalt kontrollerer motorisk atferd har sviktet. Ifølge teorien føler ikke dyret noe når det gjør de ensformige bevegelsene (8).

– «Vevingen» kan sammenlignes med vuggingen til enkelte pasienter i psykiatriske institusjoner.

– Jeg og andre ser stereotyp atferd som en mestringsstrategi. En elefant som «vever» føler at den er i en situasjon som den ikke kan endre, og gjør det for å lindre ubehag, frustrasjon osv. Det er den eneste måten for å unngå å bli fullstendig gal. «Vevingen» er mye lik vuggingen til enkelte pasienter i psykiatriske institusjoner, sier Marion E. Garaï.

Stereotyp atferd kan også ha en dypere årsak og skyldes en vond opplevelse tidligere i livet som ikke slipper tak i sinnet. Å bli fanget og brutalt atskilt fra mor og familie har en enorm psykologisk virkning på en ung elefant. Traumet som den opplever gjennom at nære bånd brytes setter varige spor i bevisstheten. Elefanten gjennomgår også etter fanging en brutal psykisk og fysisk nedbrytning for å bli dominert av mennesker og opplever smerte og vold i treningen til å bli sirkuselefant (9).

– En elefant som «vever» så mye som Baba og har underkastet seg opptredener i sirkus så lenge, er allerede nedbrutt i ånd og sinn.

– Elefanthjernen og menneskets hjerne har mye til felles, spesielt i områdene i der følelsene sitter. Jeg kan ikke uttale meg nærmere om den nevrobiologiske sammenhengen, her må jeg vise til andre forskere (10). Men elefanter kan utvikle post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og jeg tviler ikke på at de fleste elefanter i sirkus har lidelsen. Den er imidlertid først og fremst forbundet med aggressiv atferd hos elefanter og er ikke nødvendigvis knyttet til stereotyp atferd. Stereotyp atferd har i hovedsak andre årsaker knyttet til dyrets velferd og livssituasjon, sier Garaï.

Når det gjelder Babas psyke, legger hun til: – En elefant som «vever» så mye som Baba og har underkastet seg opptredener i sirkus så lenge, er allerede nedbrutt i ånd og sinn. Sosial isolasjon har gjort resten. Uansett bakenforliggende årsak til atferden – levekårene nå, en vond opplevelse i fortiden eller begge deler – er Baba uten tvil alvorlig psykisk syk.

– Baba er en elefant som har det svært, svært dårlig. Forholdene som hun lever under er definitivt noe av det verste en elefant kan oppleve i et sirkus og den stereotype atferden uttrykker hjelpeløshet. Den er en siste utvei for frustrasjon for å unngå galskap, oppsummerer Garaï og svarer dette når «Babas verden» spør hva Baba prøver å fortelle oss med sin atferd:

– Baba prøver å fortelle oss at hun er frustrert, kjeder seg og at hun ikke er lykkelig i det hele tatt. Hun tilbringer åpenbart for mye tid alene med altfor liten plass å bevege seg på og uten noe å ta seg til. Hun ville sette stor pris på å ha selskap av andre elefanter i et stort åpent landskap der hun kan gå, spise og bade når hun vil. Hun ønsker å leve det normale livet til en elefant, ikke stå på bakbeina og gå i ring i en manesje for så å være innsperret resten av dagen.

– Kjedsomhet er enormt belastende for et så intelligent dyr som elefanten.

– Noen vil si at hun ganske enkelt kjeder seg?

– Selvsagt kjeder hun seg, men kjedsomhet er enormt belastende for et så intelligent dyr som elefanten.

– Baba er «søt», het det i en kommentar på YouTube ?

– Elefanter kan virke søte og godmodige, men de er ikke teddybjørner. De er levende dyr med personlighet og følelser som mennesker og er svært intelligente. De er store og sterke og de er ville dyr, selv om de lever i fangenskap, derfor kan de være svært farlige. Det er noe alle som nærmer seg en elefant bør tenke på, sier Garaï.

– Hva vil du si til de som går i sirkus og lar seg underholde av Baba og andre sirkuselefanter?

– Elefanter ligner mye oss mennesker av det indre. De har innsikt, språk, følelser, personlighet og til og med kultur. Forsøk viser at de også gjenkjenner sitt eget speilbilde og har en form for selvbevissthet (11). Det er frustrerende at folk ennå ikke forstår hvilket fantastisk dyr elefanten er. Den fortjener vår respekt, ikke å bli ydmyket, sier Marion E. Garaï.

Tekst og video: Inge Sellevåg

NB. Deler av teksten kan siteres med «Babas verden» og forfatter som kilde. Hele artikkelen kan ikke gjengis uten opphavsmannens tillatelse.

Kilder og referanser:

1. Babas stereotype atferd varer er filmet flere ganger. Hun ble filmet i 2010, da hun reiste med det nederlandske Cirkus Herman Renz. Organisasjonen NOAH publiserte den 8. mrs 2012 denne videoen og har på Facebook publisert nye videoer datert den 23. juli 2012.

2. Les Marion E. Garaïs vurdering : «Expert assessment on the welfare and condition of the female elephant Mausi in the Circus Voyage». Les også EEGs kritikk av myndighetene «Mausi – the help came too late».

3. Se boken «Stereotypic Animal Behaviour. Fundamentals and Applications to Welfare», andre utgave, 2006 (redigert av Georgia Mason og Jeffrey Rushen). Se også bokens nettsted og finn den hos Amazon.

4. Dyrevernalliansens rapport «Elefanter i fangenskap» og uttalelse fra faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Risikovurdering i forbindelse med utarbeidelse av en positivliste over dyr tillatt for fremvisning i sirkus», (begge 2008).

5. «Are wild animals suited to a travelling circus life?», rapport fra forskergruppe ved universitetet i Bristol, Storbrittania (G Iossa*, CD Soulsbury and S Harris, 2009). Se også «A review of the welfare of wild animals in circuses» av de samme forfattere og «The Use of Wild Animals in Circuses» (Deborah Rook, Northumbria University, 2011)

6. «A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe» (Ross Clubb og Georgia Mason, 2002).

7. «Stereotypies in Captive Asian Elephants – A Symptom Of Social Isolation» (Fred Kurt/Marion Garai, 2001).

8. «Behavioral, physiological and functional aspects of stereotyped behavior: A review and a re-interpretation» (Robert Dantzer, 1986).

9. «The Capture and Training of Elephants» (uttalelse fra Joyce Poole, forskningsdirektør i Amboseli Trust for Elephants, 2007).

10. Det vises her først og fremst til den banebrytende forskningen til Dr. Gay Bradshaw. Se «How Elephants are Opening Doors: Developmental Neuroethology, Attachment and Social Context» (G.A. Bradshaw og Allan N. Shore, 2007. Se også «Elephants have emotions ‘just like humans’», 2005.

11. Se «Mirror image» (Smithsonian, 2006) og «Elephants pass mirror test of self-awareness» (The Guardian, 2006)

From → About Baba

One Comment

Trackbacks & Pingbacks

  1. Ja til sirkus – uten dyr! | Dyrerettighetsaktivisten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: